Om grønt

Ville nyttevekster


Med våren kommer våre ville matplanter stappfulle av C-vitaminer, kalium, jern, kalsium og fosfor. Bladgrønnsaker er, i likhet med sopp, rike på fiber og har en gunstig virkning på fordøyelsen.
Vær sikker på at du sanker riktig plante. Noen planter kan ha forvekslingsarter som er giftige eller har vond smak.
Pass også på at du ikke plukker på innmark eller annen manns eiendom uten å spørre.

Suppe /stuing
Karvekål
Nesle
Skvallerkål
Meldestokk
Matsyre
Storklokke
Groblad
Løvetann
Geiterams

Kokes
Strutseving
Vinterkarse
Dunkjevle

Salat
Løvetann
Meldestokk
Vassarve
Geiterams
Storklokke
Skjørbuksurt
Storklokke
Matsyre
Skvallerkål

Krydder
Ramsløk
Bakketimian
Åkermynte
Bergmynte
Burot
Ryllik

Te
Mjødurtblader
Kløverblomster
Bringebærblad
Ryllik
Lindeblomster
Åkersnelle
Rogn -blad/bær
Geiterams
Granskudd

Saft, sirup og vin
Mjødurt
Rognebær
Bjørk (museøreblader)
Bjørkesevje
Løvetannblomst
Granskudd

Sesonger


Vinterkarse sankes i mars – mai. Blomsterstand i knoppfase plukkes med stilk.
Ramsløkblader (pass opp for liljekonvallblader) høstes fra april – mai.
Andre bladplanter sankes fra mars-april til juni-juli, alltid før blomstring.
Åkersnelle til te høstes før slutten av juni.
De fleste krydder- og teplanter høstes i tiden juni – august.
Lindeblomster med svøp plukkes i tiden juni – juli før de former frukt.
Rogn- og bringebærblader tas i mai – juni
Blad fra løvetann tas helst før blomstring. Hele rosetten kan tas med ved å stikke rota. De små, harde løvetann-knoppene kan plukkes og stekes som snacks. Rot fra løvetann kan stikkes tidlig på året eller sent på høsten og brukes i stuing. De gule blomsterkronene kan brukes til saft, vin og som smakstilsetting.
Rognebær sankes helst etter en frostnatt. Bærene må være helt modne og kan legges i fryser hvis man ikke ønsker å vente på frosten. Frysing gjør bærene mildere på smak. Kast bær som er soppangrepet og begynner å bli brune.