SOPP ER GODT!!!

Før en starter med soppretten, er det greit å vite at:

1 LITER FERSK SOPP

  • veier ca 400 g
  • gir 3–4 dl renset, oppskåret sopp
  • tilsvarer 2–3 dl sammenkokt sopp
  • gir 40–50 g tørket sopp
  • 3–4 dl renset fersk sopp tilsvarer 2–3 dl hermetisk sopp

Litt om matverdien av sopp

  • Sopp inneholder mer enn 90 % vann.
  • 100 g sopp gir gjennomsnittlig 130 kJ (30 kcal).
  • Sopp inneholder mineraler som kalium, kalsium, jern, mangan og selen.
  • Når det gjelder innhold av karbohydrater, fett og proteiner, kan sopp sidestilles med gode grønnsaker.
  • Sopp inneholder også litt vitaminer fra B-gruppen og vitamin C.
  • Sopp er rik på fiber, så regelmessig bruk stimulerer tarmvirksomheten.

GRUNNRETTER

Kokt sopp

Renset, oppskåret sopp has i en kjele, og saltes som poteter.

Som regel avgir soppen nok væske selv, hvis ikke spes med litt vann.

Kokes i 10 minutter. Skummes godt. Sammenkokt sopp kan brukes alene som tillegg til annen mat, sursyltet som pickles eller marinert. Kraften brukes til sauser og supper.

For frysing legges kokt sopp i plastposer som klebes igjen. Kraften skal dekke soppen så den ikke blir tørr. Holder seg 1 år i dypfryser. Varmes uten forutgående opptining.

Stekt sopp

Stekesopp skjæres smått opp og skal helst være helt tørr. Er den våt, trykkes den forsiktig i et klede eller kjøkkenpapir. Legges i panne (sopp som avgir meget væske, bør få safte seg ut i pannen og suge saften i seg igjen, eller saften kan helles fra og brukes til suppe/saus). Deretter brunstekes soppen. Noen sopp trekker mye fett, andre lite. Steking tar ca. 10 min. Saltes og krydres når ferdig.

En del sopp som utmerker seg ved spesiell fin smak og aroma, bør ikke tilsettes krydder.

Stekt sopp bør ikke oppbevares i fryseren mer enn 3–4 mnd, siden smøret harskner ved lang oppbevaring.

Med kokt og stekt sopp som grunnmateriale kan både middagsmat og små lekkerier varieres i det uendelige – og med sopp i fryseren kan soppretter serveres året rundt.

Ville vekster

Med våren kommer våre ville matplanter stappfulle av C-vitaminer, kalium, jern, kalsium og fosfor. Som sopp er bladgrønnsaker rike på fiber og har en gunstig virkning på fordøyelsen.


OPPSKRIFTER

Suppe/stuingsplanter

Karvekål, nesle, skvallerkål, meldestokk, matsyre, storklokke, kjempe (groblad), løvetann (blad og rot), geiterams.

Suppe

200 g grønne blader skylles, forvelles, hakkes eller klippes.
1 liter buljong eller kjøttkraft
Jevning av 2–3 ss hvetemel og 1 dl melk tilsettes, suppen gis et oppkok, saltes.

Tilsettes evt. fløte, smør, hardkokte egg, ristede brødterninger etter smak.

Stuing

Lag hvit saus av 4 dl melk og 2–3 ss hvetemel. 1 ss smør og salt tilsettes etter smak. Grønne blad kokt i 5–10 min på forhånd blandes i sausen.

Urtekaker

4 dl grønne blad skylles, forvelles, hakkes
4 sammenvispete egg
salt

Bladene blandes i de sammenvispete eggene, smakes til med salt.
Stekes som lapper i stekepanne.
Serveres med stekte poteter og bacon/pølsebiter eller selvstendig sammen med grovt brød.

Grønn «pizza»

5 dl forvellet finhakket grønt blandes med 4 sammenvispete egg og litt salt.
Ha smør i stekepannen. Hell røren i. Legg tykke skiver med ost over røren og tomatskiver på osten.
Dryss over litt bergmynte (oregano), og stek med lokk på pannen til røren er fast og osten smeltet.
Grovt nystekt brød smaker godt til.

Grønn sufflé

Smelt 3 ss margarin i en kjele og rør inn 3 ss hvetemel. Spe med 2½ dl melk.
Avkjøles. Tilsett 1 ts salt og rør inn 4 eggeplommer.
Bland inn ca. 1 liter forvellet finhakket grønt.
Visp de 4 eggehvitene til hardt skum og bland dem forsiktig inn i røren.
Hell røren i god smurt form med rett kant og stek ved 220 grader i ca. 50 min.
Serveres umiddelbart, gjerne med en klatt rørt smør tilsatt sitronsaft og pepper.

Vårsuppe

1 liter renset vårfagerhatt
1 løk
2 ss smør
1 ss hvetemel
1 liter hønsebuljong
salt, pepper, ca. 1 ts presset sitronsaft

Skjær soppen i små biter og hakk løken. Fres sopp og løk i stekepannen. Ha blandingen over i en kjele. Rør inn melet og spe med buljong.
La suppen koke til soppen er mør. Smak til med salt, pepper og sitronsaft.
Ha en rømmeklatt i hver tallerken og server med grovt brød.

Soppkaker 1 Soppkaker 2
300 g kjøttdeig 500 g kjøttdeig
600 g malt sopp 500 g malt sopp
4 ss potetmospulver 3 egg
1 ts merian 1 ss salt
1 ts chilipulver 1 ts sukker
1 løk 1 ts pepper
2 egg 1 ts hvitløkspulver
salt melk
melk  

Bland kjøttdeig og malt sopp godt sammen. Rør inn potetmospulver, krydder og finhakket løk. Pisk sammen eggene og rør disse inn.

Spe med melk til passe konsistens.

Form pene kaker og brun dem i smør til de er pent brune og gjennomstekt.

Kremlegrateng

1½ liter milde kremler
1½ dl ris
1 løk
3 ss støtt brød
4 dl matfløte
2 egg
olje, smør, salt, pepper

Skjær soppen i små biter og la surre i stekepannen til kraften er kokt inn.
Stekes lett i olje. Kok risen myk. Bland ris og sopp og hell i smurt ildfast form.
Visp sammen egg og melk, krydre.
Strø på støtt brød og legg på noen smørklatter.
Gratineres ved 225 °C til overflaten er gyllen.
Serveres med grønn salat.

«Forundringspakker»

Bruk store flate hatter av kremler, musseronger, sjampinjong eller parasollsopp. Stilkene fjernes helt. Del soppen i to like hauger. På halvparten – undersiden av hatten – legges:
1 skive sveitserost eller annen hvit ost og en skive kokt skinke.
Den andre halvparten av hatten legges som lokk over de fylte. Trykkes lett sammen, stiftes i kantene med trestikker.
Dyppes i pisket egg, vendes i strøkavring blandet med hakket persille, salt og pepper.
Stekes hurtig på begge sider.

Soppstuing

1 liter renset sopp
1 ss smør
2 ss hvetemel
¼ liter matfløte
salt, pepper

Skjær soppen i biter og legg den i tørr panne. Kok den inn i sin egen kraft i ca. 5 min. Tisett smør og dryss over melet. Spe med matfløte og smak til med salt og pepper.

Stuingen kan spises som selvstendig rett sammen med ristet loff eller den kan brukes som fyll i en omelett.

Stuingen kan også fylles i pannekaker som rulles sammen og legges i ovnen i en ildfast form, drysses med reven ost og gratineres i ovn i 225 °C til osten har smeltet og alt er gjennomvarmt.

OBS:

  • Bruk aldri annen sopp til mat enn den du med 100 % sikkerhet vet er spiselig
  • Tilbered soppen på den måten som egner seg best
  • Spis aldri en sopprett uten at du har forvisset deg om at soppen egner seg som matsopp og at den er riktig tilberedt
  • Spis aldri mye av en sopp som du spiser for første gang
  • Bruk og spis bare helt friske sopper og soppretter (frisk sopp har liten holdbarhet og må renses og tilberedes snarest mulig etter at den er plukket)